Så lenge mennesket har eksistert, har mange kunstnere og
fotografer fulgt den politisk korrekte veien. Den veien hvor noen har definert hva som er kunst, og hva som ikke er det. Noen har altså definert hva som er det idéelle, hva som er vakkert for våre sårbare øyne.
Det motsatte av denne holdningen er fri form og fritt uttrykke, hvor ingen skal være forpliktet til å følge et opplest og vedtatt sett med regler og prinsipper. Hvor vi føler oss fri til å uttrykke oss på "gal" måte om vi føler det er måten å få fram det utttrykket vi er ut
e etter. Ytringsfrihet er et nøkkelord her, og det har alltid vært kunstnere som har brutt vedtatte konvensjoner. Det er som regel dem som har blitt berømte og som huskes i ettertid.
Når det gjelder fotografi, kommer den konservative linjen fra den tiden da "profesjonelle fotografer" rådde grunnen. Det var dem som hadde rådyre kameraer og dyre linser. Og ikke minst var det dem som kunne fremkalle film og lage kopier av bildene. Disse var også de eneste som kunne forandre på bildene, redigere dem, fargekorrigere dem, i det hele tatt gjøre ting vanlige folk ikke hadde muligheten til å gjøre og ikke hadde det minste greie på.
I dag har dette forandret seg. Nå har vi kameraer hvor automatikken sørger for at alle kan ta rimelig gode bilder, og alle har mulighet til kreativ utfoldelse. Den digitale hverdagen har forandret det meste, også den makten de tekniske fotografene hadde. Det er nemlig slett ikke sikkert de var mest kreative. Idag kab vi alle lære oss å bruke programvare som Photoshop, og derved gjøre en mye bedre jobb enn de profesjonelle, tekniske fotografene kunne gjøre for noen år siden.
Det er mange ting man bør tenke på, imidlertid. Man må kunne bruke de verktøyene man har, og man må vite noe om hva som skjer når et bilde skal trykkes. Enten dette skal skrives ut på en blekkskriver eller om det skal trykkes i ofset. Her kommer det fagkunnskap inn i bildet, selvsagt - om man ønsker at de fargene som blir produsert skal stemme overrens med det man så på dataskjermen.
Men det er en helt annen sak, og dette skal jeg si noe om i BLOGGEN min etter hvert.