Har du noen gang hatt lyst til å forsøke deg med makrofotografering? Det er uhyre spennende å ta bilder av detaljer av alle slag, fra blomster til insekter og alle andre små ting. Og slike bilder kan bli utrolig spennende.
Nå er det slik at man ikke uten videre kan ta slike bilder med et hvilket som helst kamera, og fordi om det står "Macro" på ei linse, betyr ikke det nødvendigvis at vi snakker om ei virkelig makrolinse. Ekte makro er 1:1 - altså at det man tar bilde av blir like stort på kameraets bildebrikke som det er i virkeligheten. Og til dette må man ha et ekte makroobjektiv.
Slike objektiver er dessverre ofte ganske kostbare. Selv bruker jeg utstyr fra Canon, og Canons makroobjektiv "Canon EF 100mm f/2,8L Macro IS USM" koster kr. 8.989,- hos Japan Photo i skrivende stund. Sigma sin 105mm f/2,8 EX DG OS HSM koster kr. 4.298,- Med andre ord er det ikke gratis å begynne med makrofotografering.
Man - det behøver ikke koste så mye penger, for du er ikke avhengig av å ha et makroobjektiv i det hele tatt. Du kan i stedet benytte mellomringer, og slike koster utrolig lite penger. Om du vil kjøpe slike i en norsk fotoforretning, må du dessverre betale "det hvite ut av øyet", men i våre dager er jo ikke det nødvendig i det hele tatt. Eksempelvis skal Japan Photo ha kr. 1.299 for en 12mm mellomring for Nikon (jeg fant ingen der for Canon). Men går du derimot på "ebay" (ebay.com), blir saken ganske så annerledes.
For eksempel kan du kjøpe et sett for 108 norske kroner, og da får du varene fritt tilsendt. Det finnes en lang rekke leverandører, og da får du også et sett hvor kameraets og kinsens elektronikk fungerer. Med andre ord vil autofokus og automatikk fungere som normalt.
Men, sier du kanskje. Slike billige produkter kan da umulig være spesielt bra? Joda, det kan de. For slike sett som dette har ingen optikk. Det er ingen glass eller linser i makrotuber - det eneste de gjør er å flytte linsen lenger fram, slik at nærgrensen på linsen blir mye, mye kortere.
Personlig vil jeg anbefale deg å teste en 50mm linse, for eksempel. Ikke ei telelinse. Du får større forstørrelse med ei 50mm linse enn ei 200mm linse. Bare forsøk så skal du se.
Et slikt makrosett som dette består av tre forskjellige mellomringer. 13mm, 21mm og 31mm er vanlig. Du kan bruke disse sammen, hver for seg, eller i en hvilken som helst kombinasjon som passer situasjonen.
Husk bare på at du taper noe lys ved å bruke slike mellomringer, så det er en stor fordel å ha ei lyssterk linse. For Canon er 50mm f/1,8 et selvskrevent valg. Den er utrolig skarp, og er en av markedets billigste linser på toppen av det hele.
God jakt!
Når høsten nå kommer for fullt er det mange gleder for oss fotografer, men også mange problemer. Eller kanskje jeg skulle si mange ting vi må ta hensyn til og takla. Høstfarger er jo alltid populært, og mange forsøker å få festet høstfargene til kamerabrikken sin. Men ofte blir de mye mer blasse enn det vi husker de var da vi så dem med egne øyne.
Det er flere årsaker til dette. Først og fremst "ser" kameraet helt annerledes enn øynene våre. Vår øyne er istand til å skjelne langt flere nyanser enn lameraet. Ikke minst gjelder dette forskjellen på høylys og dypskygge. Vi har vell alle opplevd at en himmel som var blå da vi så den er nesten helt hvit, og skyggepartiene har blitt en svart masse.
Dette skyldes at kameraet ikke klarer å takle så mange EV-trinn som øyet vårt. Eller sagt på godt norsk - kameraet klarer bare et langt mer begrenset dynamikkområde enn øyet.
Vi må "fremkalle" bildene våre
Svært mange fotograferer i såkalt JPG-format. Det vil si kameraet "fremkaller" bildene selv. I utgangspunktet vil absolutt alle kameraer, fra det billigste pek og klikk-kameraet til de mest kostbare speilreflekskameraene, registrere bildet du tar som et RAW-format. Ikke alle kameraer kan arkivere i dette formatet, og da blir det som regel JPG-filer som blir løsningen.
Dette har et par problemer. RAW-formatet er ikke noe bildeformat. Det er rett og slett en haug med data som kamerabrikken har registrert, og som så forteller kameraet eller et dertil egnet dataprogram hvordan dette bildet skal "fremkalles".
Datakraften i et kamera, sekv de mest kostbare, er jo ingenting i forhold til den datakraften du har i en datamaskin. I tillegg kan du, når du benytter et RAW-format, fortelle dataprogrammet at hvitballansen i bildet skal være varmere eller kaldere (mer til den røde/gule siden eller mer mot det blå), eller du kan fortelle at himmelen ikke skal være så lys, at den skal være noe mer blå, og at skyggene ikke skal være så mørke. For eksempel. Alt dette går du glipp av når du bruker JPG-formatet.
Hva er riktig?
Det er ikke noe "riktig" eller "galt". Dette er en evig debatt mellom såkalte "purister" som tydeligvis tror et digitalkamera har film, og som synes en gammeldags hurtiglab er det eneste saliggjørende - og resten av oss som vet at vi må korrigere for både farger, lys og kontraster. Alle som har tatt bilder i den tiden vi brukte analoge filmer, kjenner problemet når vi leverte en fargefilm til fotografen eller fotolaboratoriet. Vi fikk tilbake bildene med noen særdeles rare farger ganske ofte, og skjelden korrekte. Det skal sies at dagens digitalkameraer faktisk er bedre enn det de gamle timelabene var. Men de er ikke gode nok. Vi har behov for å korrigere farger og kontraster, lys og skygge.
På bildet her, av Gaustatoppen sett fra Selstali, har jeg justert for disse tingene. Gir dette bildet et feil bilde av virkeligheten? Et JPG-bilde ville aldri ha sett slik ut - det kan jeg garantere. Men det som er gjort er denslags justeringer jeg nevnte over. En teknikk jeg benyttet er såkalt "dodging and burning" - hvilket vil si at jeg trekker fram lysere partier og mørkner allerede mørke områder.
Ha en god høst, og jeg håper alle får noen glitrende bilder.
Velkommen til mine nye websider. Her skal det ut mange bilder og kommentarer.
Denne uken har det vært et fantastisk vær, og jeg har forsøkt å benytte dette været til å skyte noen bilder. Denne gangen gikk turen til Luksefjell, nærmere bestemt til Fjellvannet.
Det er underlig, men Aage Nordheim og jeg selv har kjørt rundt 350 km langs norske veier de siete månedene og sett etter fotomuligheter, og Norge gror igjen. Stort sett er det eneste vi ser skog, skog, skog og noen fjell. Vi kan kjøre lange strekninger med bare 5 meters avstand til ei elv, og knapt nok få et eneste glimt av elva. Kjører man over Hovinheia mot Rjukan, er det nesten ikke mulig å få et bilde av Tinnsjøen. Det er grodd helt igjen. Trist, men sant.
Derfor er det flott å ha tilgang til Løvenskiold sine områder i Luksefjell. Her finnes det mange vann, fjell, små røde hus og et utrolig fugleliv, for eksempel. Og det beste er at det er mye fin utsikt. Det har ikke grodd helt til alle steder, hvilket er aldeles flott.
Akkurat i disse dager er Fjellvannet tappet ganske langt ned, og her er det en litt underlig ting jeg vil fortelle dere om. Nå har Fjellvannet vært helt fullt i lang tid, og man skulle tro at når vannet ble tappet ned ville det bli store områder med gjørme og døde områder i vannkanten. Det er absolutt ikke tilfelle.
Grasset gror som bare det, og det ser i grunnen ut som om det aldri har vært vann der. Rett og slett fantastisk flott, og ikke minst trivelig, siden det frigjør nye områder man kan skyte bilder om man, som Aage og jeg, liker å reise rundt å skyte bilder.
Det er alltid trivelig å dra opp i luksefjell, fordi det alltis er fine områder å besøke, og det er ikke så langt unna Grenland heller.
TIPS: Ta en tur og sjekk forholdene, men vær snill å ikke sleng fra dere søppel og skitt rundt omkring. Det er dessverre nok av den typen idioter, og det er hverken pent eller trivelig. Noen må jo rydde opp om det ikke skal se helt ille ut...